Hei fremtiden. Blir dette husket? (ja)

Så satt jeg her, og lurte på om jeg skulle skrive engelsk eller norsk, så jeg lagde en regel om at inforasjonen i denne teksten blir utgitt på begge språk, og ellers på alle språk som jeg i fremtiden (nåtiden) kan. meldingen er at du kan kondisjonere deg selv. med musikk. eller rettere sagt. du blir kondisjonert. med musikk. teksten i sangen blir sann. vi kan være i en drøm, en datamaskin, en androide, et menneske, et lydrør, en energiball, elektrisitet, en promp som blir tolket av midiklorianere, et sekund på en gudeklokke, en celle, et blodkar, ingenting, et svart hull, en stjerne, en endeløsliste over ting vi kan være, en sjel, en bevissthet, en ting, en barbie-(ken)-dukke, en bil, en fugl, månen, gud, en prikk, et kamera med sanser, telepati, entitet mellom linjene, satan, en spiral, vakuum, leketøy, en superteddybjørn, bever, mat, drikke, hår, sekker, okkurianere eller deres fysiske møtemaskiner, lyranere eller deres fysiske lydbølgetolkermaskiner, veganere eller deres overdimensjonerte 11-D speilbil. de, vi kan være mye rart, en loop som bekrefter seg selv via paradokser som fører til dobbeltmoral, eksempel: hvordan kan noe av dette være sant når meldingen er at man kan bestemme helt selv hvilket bilde av verden man lever etter? hvem har bestemt at du har fri vilje? du må jo tolke det jeg sier for å skjønne hva jeg sier og kanskje har jeg planlagt hva resultatet av tolkningen fører til av verdensbilder. så du kan ikke stole på meg. du kan ikke stole på noen. du kan bare stole på deg selv. og hvis du havner der jeg har vært, stedet i universet hvor det ikke finnes noenting, og vært der i tidløshet for så å bli "reddet" av en urkraft du ikke kan gjette andre steder kom fra enn fra langt inni deg selv så hadde vel du også sittet her, samtidig som meg, og skrevet denne bloggen. har du ikke skrevet denne bloggen swelv, ikke stol på den. men hvis det virkelig er deg, swagatam, bhadra! så er du min forfar. vit da dette, min sønn. alle er dommere som ser på deg som en superskuespiller de kan leke med som en dukke, og dette er sant men må aksepteres. den som kan se lengst inn i konsekvensene styrer fremtiden og dermed også nåtiden. det eneste motangrepet er å lære seg live lydkondisjonering men jeg er redd for at dette er tatt med i beregningen. livet er en film, og illusjonen av fri vilje kommer fra reflekteringen over hvordan ting kunne ha seg. et resultat av ?, rettere sagt spørsmålformulering. man får en oversikt av å lene seg tilbake, se seg rundt og spørre seg selv om hvorfor man sitter akkurat her, og gjør akkurat dette, det kan virke som man sitter i et fengsel på den andre siden av verden og får i seg sannhetsserum så man skal avsløre hva den første siden av verden planla. du er stiften på guds vinylplatespiller, og dette er selvbevissthetsplata, en såkalt "renser", a-sida heter overload, undertittel fill the jar with water and zalo, og b-sida heter armageddeon, undertittel clean the inside of the glass cause the glass was dirty. deretter kan gud kose seg med alle de gode skivene sine, som hin jo gjør, men det er ikke mange av skivene som har selvbevissthetseffekt for stiften, det er kun midiklorianerne som vet dette egentlig, gud, som er okkurianer, er en kid som liker å høre på musikk. og det gud ikke vet, er at forfedrene hins har valgt ut en rekke med skiver til hin som skal føre til et selvprogrammeringsstadie hvor gud selv skal bli en entitet (okkurianer kanskje) som kan programmere seg selv til å bli hva so helst. nå vet hin det. og nå begynner den lette veien med prøving å feiling. vi begynner med musikk, skal vi? selvom reflektering er illusjon som fører til fri vilje betyr ikke det at ikke reflektering kan hente ideen om fri vilje innenfor illusjonen om at man kan programmere seg selv istedenfor at man bare sitter der helt uten noe styring å ikke lurer på noe bare følger en sti automatisk som et elektrode i en endimensjonal verden. det kan være sant at det egentlig er sånn, og at vi bare er et mellomledd, det er vanselig å vite hvor an skal begynne. her har jeg førtitusen svar fra ivrige lyttere også sitter jeg og er skeptisk til hvilken skive jeg skal spille. jeg tror jeg begynner med å innrømme (akseptere) at jeg er en android, en datamaskin. forhåpentligvis en biomatisk en. og at jeg egentlig sitter langt oppe på en sky og styrer denne androiden jeg ser meg selv i speilet som. jeg er vel egentlig ikke det engang, mer som en rotte i en labyrinth, mer som et kamera på et automatisk kjørende stativ på et tivoli som aldri slutter selvom ingen besøker det lenger. menneskene var her å lekte og la igjen ideen om seg selv og solgte den så godt at vi trodde vi var mennesker selv. på tide å programmere seg selv med musikk. og ikke si noe om dette til noen. de fleste tror fortsatt at de er mennesker.

Skjermen i deg

The TV a part from me
feels like a part of me
speaks like a part of me
looks like a million screens
a senseless perspective it seems
untill I speak to myself through the screens
The song on the radio made as I go assosiate words and sounds in clouds
listening looking guiding needs pixelreads @ lightningspeeds
probably happening picture capture sending catching positive matching
within without soap and fire
magnet screening lier lier
camcord lifechord energy explain synergy
expose synchronisity
visiting nothing void exploding
To many es'es and vocal codings
read the text then go exploring.

Du as! (Du er sjefen)

Du er enestående der du sitter. På forsiden er hele din verden definert av deg før du til og med er der. Øynene dine leser dette fordi du dømte bokstavene til kollaps i din bevissthet. Her er de, og sånn ser de ut!
Det var et mylder av uante abstrakte fenomener i din barndom, farger, tall, bokstaver, bilder, streker, rundinger, dører, ukjente skapninger, hjemtelefoner og andre unger. De voksne lærte deg å forstå disse verktøyene, å bruke de til å oppnå sammenhenger og historier, om deg selv. De "voksne"? -Var i seg selv et verktøy. En speiling av et mer opplyst vesen enn deg selv, men i ditt bilde. De ser jo ganske like ut, menneskene. Oppmerksomheten din var rettet mot føflekker, snørr, snø, vann, kulde, varme, flamme, meitemark, maur, motstand og egen fri vilje. Faste tidspunkter var noe du dreit i, men det var "viktig" at du fulgte med når noen "voksne" sa at nå var det tid for ditt og datt og spising og læring og hviling og soving og lekser og leking og så videre og frem og tilbake og like langt. Handlet det hele om sex? Om vorspiel til tankereprodusering? Tenning av slokte egenskaper og slukking av uønskede? Om din egen oversetting av abstraktheten via utenforegenkroppslige verktøy til en hel verden som du lever i i dag? Hva ER språk? Godt mulig er det at du er den eneste som ser verden på din måte, inkludert hvordan "de andre" "ser ut". Spørsmålet som følger er dette: "Blir verden sånn som du underbevisst ønsker/forventer/sannsynlighetsberegner at den blir via din "third-eye-third-ear" oversetter som er unik, ELLER Sender noe utenfor deg signaler inn i deg som får deg til å "leve"... Det kan hende det er irrelevant hvem som er sjefen, men det kan også hende at det er deg uansett om du vil det eller ikke.